Hva feiler det meg?

Synes du det er vanskelig å snakke med andre?

Føler du deg hemmet i sosial omgang?

Unngår du å spise eller drikke sammen med andre?

Er du redd for å ta ordet i grupper?

Du er sannsynligvis ikke "bare sjenert" hvis dette hindrer deg i jobb, utdanning eller i å få deg en kjæreste. Det kan hende at du lider av sosial fobi. Det finnes hjelp for sosial fobi.

Får du uventede anfall med panikk og uro i kroppen?

Merker du hjertebank, rask puls eller ubehag i brystet?

Begynner du å skjelve eller svette?

Føler du deg plutselig svimmel, ør eller ustø?

Er angsten så sterk at du er redd for å dø eller miste kontrollen?

Er du redd for nye angstanfall?

Har du sluttet med ting for å unngå angstanfall?

Da kan hende at du har panikklidelse. Det finnes hjelp for panikklidelse. 

Unngår du å ta t-banen, gå i fulle butikker eller sitte midt på raden?

Er du redd for å få angstanfall i situasjoner der det er vanskelig å komme seg unna?

Er du redd for å få angstanfall i situasjoner der det er vanskelig å få hjelp?

 Er det slike situasjoner som å være borte fra hjemmet på egenhånd, å være i forsamlinger, stå i kø eller å reise med buss, tog eller T-bane?

Gjør angsten at du unngår mange situasjoner?

Må du ha følge for å greie situasjonene?

Da kan hende at du lider av agorafobi. Det finnes hjelp for agorafobi. 

Er du plaget av vedvarende angst og bekymring?

Synes du det er vanskelig å kontrollere din angst og bekymring?

Har andre sagt at du bekymrer deg for mye?

Føler du deg stadig anspent og med muskelspenninger?

Blir du fort trett eller har vansker med å konsentrere deg?

Føler du deg urolig eller har søvnvansker?

Har angsten og bekymringene ført til at du er plaget eller fungerer dårlig?

Da kan hende at du har generalisert angstlidelse. Det finnes hjelp for generalisert angstlidelse.

Årsaker

Hva er årsakene til angst?

Sykelig angst har flere årsaksfaktorer som virker sammen:

Eriks Hypnoterapi

Gråorveien 6

1900 Fetsund

Tlf 47896565

Medlem av

Norges Landsforbund av Homøopraktikere

http://www.org-nlh.no/

Nervesystemet

- kan ha en sårbarhet som gjør at angst kommer lett. Denne sårbarheten går ofte igjen i familier. Det betyr at den kan skyldes både arv og miljø. Noen vil ha arveanlegg som gir sårbarhet for angst. Andre har vokst opp i et familiemiljø der angst hos mor eller far har virket som modell.

Sykelig angst betyr at det er forstyrret signaloverføring mellom nervecellene i hjernen. Denne signaloverføringen kan rettes på med medisiner.

Feilaktige tanker

- ut fra det vi erfarer danner vi oss tankemønstre som kommer uten at vi er klar over det. Noen har opplevd ting som gjør at fare- og katastrofetanker kommer automatisk også i situasjoner uten fare. Vi kan rette på feilaktige tanker med psykologisk behandling.

Indre konflikter 

- i vår indre verden er det en stadig kamp mellom det vi har lyst til og behov for på den ene siden, og det vi har lov til på den andre. De fleste indre konflikter blir løst, men noen oppleves som uløselige. Da kommer angsten som et stadig varselsignal om at noe viktig er uløst. Indre konflikter kan ofte bedres med psykologisk behandling.

Sosiale forhold

- det er mange oppgaver som skal løses for at du skal fungere i samfunnet. Det dreier seg om å være i grupper, finne deg til rette på nye steder, finne deg en kjæreste osv. Vonde opplevelser du har hatt i sosiale sammenhenger som mobbing og utfrysning, kan bidra til angst. Å vokse opp i familiemiljøer der det ikke er lov å vise følelser, eller der det er lite trygghet, kan skape angst. Ved å trene på sosiale ferdigheter, særlig i gruppe, kan du kommer over følgene av sosiale forhold som har gitt angst.

Angstlidelser

Hva er angstlidelser? Hvordan arter de seg?

De følgende tilstander omtales gjerne som angstlidelsene:

Panikklidelse

- består i at du gjentatte ganger får panikkangst uten at du er i noen truende situasjoner. Anfallene er veldig skremmende, og fordi de kommer så sterkt i kroppen tror mange at de har fått infarkt eller slag.

Agorafobi

- er preget av angst for bli stengt inne slik at du ikke lett kan komme unna hvis du får angst. Det gjør at du får angst for fulle butikker, kassakø, buss, T-bane, kino eller møter. Eller du har angst for at du ikke får rask hjelp mot angsten. Du bli redd for å være langt fra sykehus eller lege. Du tør ikke lenger gå tur i skogen, dra på hytta eller kjøre over fjellet.

Sosial fobi

- har sosial angst som kjennetegn. Du har en sykelig angst for å dumme deg ut og for at andre skal granske deg kritisk eller gjøre narr av deg. Det verste er gjerne å si noe høyt på møter eller i gruppe. Det er også ille å spise i kantina, på restaurant eller i selskap. Det å ta initiativ for å bli kjent med noen du liker føles umulig. Mye gruing og unngåelse av de farlige situasjonene følger gjerne med.


Tvangslidelse

- er preget av tvangstanker og tvangshandlinger (ritualer). Ved tvangstanker føler du en indre tvang til å tenke på skremmende ting som ulykker eller farlig smitte. Ofte må du gjøre tvangshandlinger som å sjekke eller vaske deg for å dempe tankene. Gjør du ikke disse ritualene, blir de skremmende tankene verre. Tvangen tar gjerne mye tid slik at du blir sliten eller ikke rekker det du skal.

.

Ta kontakt med lege, hvis du føler deg sterkt deprimert og sliter tungt psykisk.